kontinuasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontinuasjonen, kontinuasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontinuasjonen
ubestemt form flertall
kontinuasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntinuaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
fortsettelse
; uavbrutt følge
SITAT
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 416
2
skolevesen
gjenopptagelse av eksamen