kontere
verb
MODERAT BOKMÅLkonterte, kontert, kontering 
preteritum
konterte
perfektum partisipp
kontert
verbalsubstantiv
kontering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånte:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
handel, økonomi
føre på konto
; bokføre
SITATER
-
jeg sjekker av og reviderer, jeg konterer og kontrollerer(Aftenposten 1957/256/4/1)
-
[rettelsene] måtte være gjort for at det ikke skulde komme nogen feil ved konteringen(Aftenposten 1937/552/2/5)
-
hun [satt] fordypet i konteringen(Ebba Haslund Behag og bedrag 94 1978)