Det Norske Akademis Ordbok

kontemporær

kontemporær 
adjektiv
BØYNINGkontemporært
UTTALE[kåntemporæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk contemporaire; jf. prefikset kon- og temporær
BETYDNING OG BRUK
som hører til, er typisk for, representerer sin samtid
; samtidig
SITATER
  • norsk og engelsk tradisjonell og kontemporær visesang
     (Arbeiderbladet 1969/180/6/4)
  • en historisk og kontemporær innføring i de lokale forhold
     (Tidsskrift for samfunnsforskning 1969/217)
  • stilelementer fra forgangne tider … innlemmes i en kontemporær stil
     (Studia Musicologica Norvegica 1995/21/31)
  • den kontemporære, poetiske grunnholdningen … blir aldri spikret fast av kritikerne
     (John Erik Riley En spissformulering 95–96 1996)
  • DJ-en har gått over til hardere rytmer, mer kontemporære
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)