kontekstualitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontekstualiteten, kontekstualiteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontekstualiteten
ubestemt form flertall
kontekstualiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntekstualite:´t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
især teologi, litteraturvitenskap
(studium av) kontekst(er)
; tekstlig(e) sammenheng(er)
; det at betydningen av et ord eller tekststed avhenger
av sammenhengen
; kontekstavhengighet
SITAT
-
en kontekstualitet nærmest uten ende(Historisk tidsskrift 2001/80/384)