Det Norske Akademis Ordbok

kontekstualitet

kontekstualitet 
substantiv
BØYNINGen; kontekstualiteten, kontekstualiteter
UTTALE[kåntekstualite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk contextualité, avledet av contextuel; se kontekstuell; jf. også -itet
BETYDNING OG BRUK
især teologi, litteraturvitenskap
 (studium av) kontekst(er)
; tekstlig(e) sammenheng(er)
; det at betydningen av et ord eller tekststed avhenger av sammenhengen
; kontekstavhengighet
SITAT
  • en kontekstualitet nærmest uten ende
     (Historisk tidsskrift 2001/80/384)