Det Norske Akademis Ordbok

konsulent

konsulent 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konsulenten, konsulenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsulenten
ubestemt form flertall
konsulenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsule´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin consulens (genitiv consulentis), presens partisipp av consulere, se konsulere
BETYDNING OG BRUK
(tittel for) person som er rådgiver for andre og yter ekspertbistand innen et faglig område
EKSEMPEL
  • språklig konsulent
SITATER
  • min kone sitter hos som kritiker og konsulent
     (Aftenposten 1931/436/4/5)
  • forlagets arbeidsutvalg har latt være å sende manuset til en skjønnlitterær konsulent
     (Tore Rem Født til frihet 413 2010)
(offentlig) stilling mellom førstesekretær og førstekonsulent
EKSEMPEL
  • være ansatt som konsulent i et departement