Det Norske Akademis Ordbok

konsulent

konsulent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konsulenten, konsulenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsulenten
ubestemt form flertall
konsulenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsule´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin consulens (genitiv consulentis), presens partisipp av consulere, se konsulere
BETYDNING OG BRUK
1 
(tittel for) person som er rådgiver for andre og yter ekspertbistand innen et faglig område
EKSEMPEL
  • språklig konsulent
SITATER
  • min kone sitter hos som kritiker og konsulent
     (Aftenposten 1931/436/4/5)
  • forlagets arbeidsutvalg har latt være å sende manuset til en skjønnlitterær konsulent
     (Tore Rem Født til frihet 413 2010)
2 
(offentlig) stilling mellom førstesekretær og førstekonsulent
EKSEMPEL
  • være ansatt som konsulent i et departement