Det Norske Akademis Ordbok

konstruktiv

konstruktiv 
adjektiv
BØYNINGkonstruktivt
UTTALE[kå´nstruktiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk konstruktiv eller fransk constructif, fra middelalderlatin constructivus til latin construere, se konstruere
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører til en konstruksjon
; oppbyggende
; sammensettende
EKSEMPEL
  • de konstruktive deler av en bygning
SITATER
  • konstruktive tegninger til buearkitektur
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 146 1949)
  • konstruktiv planløsning og opbygning samt rasjonell materialbehandling
     (Aftenposten 1931/9/1/6)
  • av konstruktive grunner er sideskibene gjort meget lave i forhold til midtskibet
     (A-magasinet 19.03.1932/12 Eivind S. Engelstad)
  • [bygget må bli] en konstruktiv enhet
     (Morgenbladet 1932/196/5/2)
  • [det blir] administrationens motstandskraft og konstruktive styrke som er det bærende underlag for samfundskulturen
     (C.J. Hambro Taler 32 1931)
  • overført
     
    den konstruktive hjulmaker med vinkel og passer
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 188 1959)
1.1 
som sammenføyer de enkelte delene til et hele
SITATER
  • jf.
     
    den konstruktive metode, skole [i rettsvidenskap]
     (Samtiden 1933/110 Fr. Stang)
  • [den klassiske filologi] krever et opladt sinn, poetisk følsomhet og konstruktiv fantasi av sine dyrkere
     (Tidens Tegn 1931/231/8/4)
2 
overført
 byggende
; positiv
; nyttig
EKSEMPEL
  • konstruktiv kritikk
SITATER
  • konstruktiv nytenkning er drivkraften i samfunnets fremskritt
     (Østlandets Blad 1969/8/3/4)
  • Atle Kittang har lest manuskriptet i forskjellige versjoner og kommet med konstruktiv kritikk, råd og oppmuntring
     (Karin Gundersen Roland Barthes 7 1989)
  • han hadde reagert konstruktivt og ikke panisk
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • utvikle næringslivet i konstruktivt samspill med samfunnet og naturen
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)