konstitutiv
adjektiv
UTTALE[kånsti´t:utiv]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk konstitutiv, engelsk constitutive, fransk constitutif og constitutive; se konstituere
BETYDNING OG BRUK
som inngår i noe fra begynnelsen av
; grunnleggende
SITATER
-
mekanismene [for opptak av kolinsulfat] var konstitutive, dvs. de var tilstede hele tiden(Naturen 1968/400)
-
de konstitutive momenter i det bibelske budskap er ifølge de konservative evangeliske Kristi guddom, jomfrufødselen, den stedfortredende forsoning, den legemlige oppstandelse og gjenkomsten(Kirke og Kultur 1969/6/355/1)
-
pauseringer og assonanser [i teksten] spiller en konstitutiv rolle
-
uttrykk og form er konstitutive for budskapet