Det Norske Akademis Ordbok

konstig

konstig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkonstig
nøytrum
konstig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`nsti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som kunstig; jf. svensk konstig
BETYDNING OG BRUK
1 
underlig
; rar
; snodig
SITAT
2 
innviklet, vanskelig å forstå
SITAT
  • var Inger inderst inde blit saa konstig under sit lange byliv?
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 154 1917)