Det Norske Akademis Ordbok

konstant

Likt stavede oppslagsord
konstant 
adjektiv
BØYNINGkonstant
UTTALE[konsta´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin constans (genitiv constantis), presens partisipp av constare 'stå fast; stå sammen'
BETYDNING OG BRUK
1 
uforanderlig
; stadig
; ubrutt
; varig
EKSEMPLER
  • konstante tegn på en sykdom
  • konstante størrelser i fysikken
SITATER
  • han hadde et ord: bom konstant. Hans børn skulde faa det mere bom konstant end han selv
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 70 1917)
  • i dette buret finnes varmeapparater, som skal holde temperaturen konstant
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1933/24/5/6)
  • hun hadde hatt konstant hodepine de første ti dagene etter operasjonen
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
  • man jobber under et konstant tidspress
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 05.09.2016)
2 
som adverb
2.1 
til stadighet
; igjen og igjen
SITAT
  • hun hadde lopper – hun snakket høyt og satt konstant og fiklet med noe
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
2.2 
uavbrutt
; bestandig
SITATER
  • jeg var konstant sulten
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • jeg var … konstant i dårlig humør
     (KK 23.09.2011/115)