Det Norske Akademis Ordbok

konspirasjon

konspirasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konspirasjonen, konspirasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konspirasjonen
ubestemt form flertall
konspirasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånspiraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin conspiratio (genitiv conspirationis), avledet av conspirare, se konspirere; jf. fransk conspiration
BETYDNING OG BRUK
sammensvergelse
; komplott
SITATER
  • Hoelernes [d.v.s. Halvor Hoel og hans tilhengeres] conspiration i 1818 imod vor konstitution
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 249)
  • jeg var allerede dødsdømt ved standrett for spionasje, våpenbesittelse, fiendebegunstigelse og konspirasjon mot den tyske krigsmakt
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)