konspirasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konspirasjonen, konspirasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konspirasjonen
ubestemt form flertall
konspirasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånspiraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin conspiratio (genitiv conspirationis), avledet av conspirare, se konspirere; jf. fransk conspiration
BETYDNING OG BRUK
sammensvergelse
; komplott
SITATER
-
Hoelernes [d.v.s. Halvor Hoel og hans tilhengeres] conspiration i 1818 imod vor konstitution(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 249)
-
jeg var allerede dødsdømt ved standrett for spionasje, våpenbesittelse, fiendebegunstigelse og konspirasjon mot den tyske krigsmakt