konsolidasjon
substantiv
BØYNINGen; konsolidasjonen, konsolidasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsolidasjonen
ubestemt form flertall
konsolidasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsolidaʃo:´n]
ETYMOLOGI
etter latin consolidatio (genitiv consolidationis) 'fastsettelse'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
solid heling av bruddendene etter et benbrudd