Det Norske Akademis Ordbok

konsolidere

konsolidere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkonsoliderte, konsolidert, konsolidering
preteritum
konsoliderte
perfektum partisipp
konsolidert
verbalsubstantiv
konsolidering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsolide:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin consolidare 'gjøre fast'; jf. fransk consolider, tysk konsolidieren
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 gjøre fast, sterk, sikker, solid
UTTRYKK
konsolidert benbrudd
benbrudd som har grodd nok til at knokkelen kan brukes
2 
geologi
 gradvis sammentrykke
; øke densitet og fasthet
UTTRYKK
konsolidert sediment
sediment som er blitt fast og sammenhengende ved trykk fra overliggende sedimenter, is, byggekonstruksjoner eller annen form for belastning
3 
litterært
 styrke
; befeste
SITATER
  • hvert selskap må konsolidere sig så sterkt det kan
     (Dagbladet 1929/267/2/2)
  • det franske samfund har konsolidert sig, arbeidet sig sammen efter alle de splittende og opløsende kampe i løpet av aarhundredet
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 160 1923)
  • Hjemmefronten befant seg … i en tidlig, konsoliderende fase
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 258 2000)
  • Dough Jones’ stilling på toppen [ble] konsolidert
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 239 2010)
UTTRYKK
konsolidere sin stilling
særlig militærvesen
 befeste sin stilling
  • ved slutten av 1270-årene hadde Wien rettslig sett en konsolidert stilling som riksby
     (Elsbeth Wessel Wien 70 1999)
  • Kemal konsoliderte sin stilling militært i krig mot grekerne 1920–22
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
4 
økonomi
 omgjøre kortsiktig gjeld til lån med avdrag og lang løpetid
EKSEMPEL
  • konsolidere gjeld