Det Norske Akademis Ordbok

konservator

konservator 
substantiv
BØYNINGen; konservatoren, konservatorer
UTTALE[kånsærva:´tor], [konsærva:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin conservator; avledet av konservere med suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
universitetsutdannet tjenestemann ved eller bestyrer av vitenskapelig samling, (kunst)museum e.l.
 | jf. museumsbestyrer
SITATER
  • Kyparissis, Akropolis’ konservator
     (A-magasinet 05.05.1927/16)
  • konservator [NN] fra Universitetets oldsaksamling
     (Aftenposten 1931/431/2/7)
  • konservatoren, som er en ekspert på kirkekunst, måtte melde pass
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 25 1990)
  • de måtte få tak i en ekspert fra en av de store antikvitetshandlerne i Oslo, eller [en] konservator på et folkemuseum
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 59 1999)