konservere
verb
MODERAT BOKMÅLkonserverte, konservert, konservering 
preteritum
konserverte
perfektum partisipp
konservert
verbalsubstantiv
konservering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsærve:´rə], [konsærve:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin conservare 'bevare'
BETYDNING OG BRUK
1
også overført
få (noe) til å holde seg uforandret, i sin opprinnelige
(til)stand
; beskytte mot ødeleggelse
; vedlikeholde
; bevare
SITATER
-
du har konserveret dit barnehjerte, Johannes
-
en alting og os alle konserverende forening
-
den vel konserverte ungkar(A-magasinet 03.01.1931/4 Øvre Richter Frich)| fra kriminalnovellen «888136»
-
kjærligheten slik han ser den, er konserverende. Den bevarer slekten og sørger for rasens fortsettelse(Tore Rem Sin egen herre 442 2009)
-
det går ikke an å konservere tid
-
språket fungerer som en fryseboks der tidligere tiders syn på kjønn blir konservert og holder seg lenge etter best før-datoen(Helene Uri Hvem sa hva? 200 2018)
2
behandle (matvare, materiale e.l.) (på en bestemt måte)
for å motvirke kjemisk og biologisk nedbrytning
; beskytte mot forråtnelse, oppsmuldring e.l. (f.eks. med
tørking, frysing, hermetisering, tilføring av bestemte stoffer)
EKSEMPLER
-
konservere malerier, bygninger, matvarer
-
konservere vaier mot rust
SITATER
-
hermetisk nedlegning [er] den ideelle form for konservering av mat(Nidaros 1933/273/6/6)
-
[folk brukte] salt for å konservere fisk, sopp og grønnsaker(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)