konsertgjenger substantiv BØYNINGen; konsertgjengeren, konsertgjengere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall konsertgjengeren ubestemt form flertall konsertgjengere ETYMOLOGI annet ledd -gjenger BETYDNING OG BRUK person som går på konserter SITAT bli trått på tærne av forsinkede konsertgjengere (Børre Qvamme Musikk 176 1944)
