konseptualisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konseptualismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konseptualismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånseptuali´smə]
ETYMOLOGI
nydannelse til latin conceptus, se konsept; jf. engelsk conceptualism, tysk Konzeptualismus, fransk conceptualisme; jf. også konseptuell og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi, om middelalderforhold
lære som går ut på at allmennbegrepene eksisterer som abstraksjoner, begreper i menneskers eller Guds bevissthet
| til forskjell fra nominalisme og realisme
2
kunsthistorie
kunstretning hvor ideene, konseptene som et kunstverk
formidler, vektlegges fremfor dets form eller utførelse
| jf. konseptkunst