konselebrere
verb
BØYNINGkonselebrerte, konselebrert, konselebrering 
preteritum
konselebrerte
perfektum partisipp
konselebrert
verbalsubstantiv
konselebrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånselebre:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin concelebrare 'i tallrik mengde besøke (et sted), delta i, feire,
høytideligholde (noe)'; jf. italiensk concelebrare, engelsk concelebrate; jf. konselebrasjon
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, især om katolske forhold,
intransitivt
forrette ved en messe sammen med en eller flere andre
prester
SITATER
-
friluftsmesse ved biskop Gran og konselebrerende prester(St. Olav 1974/166)
-
biskop John Wilhelm Gran fra Oslo konselebrerte(Demokraten 03.12.1979/31)
2
kirkevesen, især om katolske forhold,
transitivt
forrette (en messe) sammen med en eller flere andre prester
EKSEMPEL
-
konselebrert (høy)messe
SITATER
-
biskopen konselebrerte den 27. oktober messe i et privathjem på Voss sammen med pater Hanssen(St. Olav 1974/330)
-
messen idag er konselebrert, dvs. at vi tre som står her bak alteret feirer gudstjenesten i fellesskap(St. Olav 1976/111)