konselebrasjon
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånselebraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin concelebratio (genitiv concelebrationis) 'felles feiring av messe', avledet av concelebrare; se konselebrere; jf. italiensk concelebrazione, engelsk concelebration
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, især om katolske forhold
det å konselebrere
SITATER
-
efter konselebrasjon i Tromsøs lille katolske domkirke ble konferansen åpnet søndag aften(St. Olav 1970/nr.14/218)
-
pavestolen [gav] i 1965 generell tillatelse til konselebrasjon