konnektiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; konnektivet, konnektiver 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
konnektivet
ubestemt form flertall
konnektiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´n:ektiv], [kånekti:´v]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
funksjonsord som forbinder ord, fraser, setninger
; konjunksjon, subjunksjon eller preposisjon
2
språkvitenskap
ord eller frase som forbinder (større eller mindre) språklige
enheter ved å angi forholdet mellom dem