Det Norske Akademis Ordbok

konkursrytteri

konkursrytteri 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av konkursrytter med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 det å berike seg (på kreditorenes bekostning) ved å la seg slå konkurs
; det å være, opptre som konkursrytter
SITAT
  • selskapene … står i skattemyndighetenes søkelys i forbindelse med det angivelige «konkurs-rytteri» i Trondheim
     (VG 05.10.1990/21)