Det Norske Akademis Ordbok

konkursrytteri

konkursrytteri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av konkursrytter med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 det å berike seg (på kreditorenes bekostning) ved å la seg slå konkurs
; det å være, opptre som konkursrytter
SITATER
  • selskapene … står i skattemyndighetenes søkelys i forbindelse med det angivelige «konkurs-rytteri» i Trondheim
     (VG 05.10.1990/21)
  • konkursrytteriet på skjenkestedene
     (Folket 1993/nr. 3/3)
  • det er skadelig at konkursrytteri sjelden får konsekvenser
     (LO-aktuelt 2013/nr. 3/26)