Det Norske Akademis Ordbok

konkurskarantene

konkurskarantene 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd karantene
BETYDNING OG BRUK
jus
 det at person som er gått konkurs, eller har sittet i ledelsen av selskap som er gått konkurs, for en bestemt periode har forbud mot å stifte selskap eller ha stilling i styre eller ledelse
SITATER
  • «konkurs-karantene» på to år er foreslått
     (Aftenposten 1972/493/13/4)
  • konkurskarantene er lite egnet til å komme økonomisk kriminalitet til livs
     (Aftenposten 1991/99/17/6)
  • aldri straffedømt, men idømt konkurskarantene etter mislykket forretningsdrift
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)