Det Norske Akademis Ordbok

konkurs

Likt stavede oppslagsord
konkurs 
substantiv
BØYNINGen; konkursen, konkurser
UTTALE[kåŋku:´rs], [koŋku:´rs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin concursus (creditorum) 'sammentreden (av kreditorer)'; se også konkurs (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
rettslig fremgangsmåte hvor boet til person eller firma som ikke kan betale sin gjeld, blir beslaglagt og fordelt mellom kreditorene
EKSEMPEL
  • være på konkursens rand
SITATER
  • vældige betalingsindstillinger, flygtede bankdirektører, konkurser og kaos
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 127)
  • det [fant] sted noe sånt som et par dusin små og store konkurser i næringslivet daglig
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • neste morgen står kreditorene i kø, … konkursen kan være et faktum før kvelden kommer
     (Atle Næss Kraften som beveger 26 1990)
  • det var ikke konkursen som førte til selvmordet
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)