konkurs
adverb, adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋku:´rs], [koŋku:´rs]
ETYMOLOGI
se konkurs (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
jus, økonomi, om skyldner
ute av stand til å betale sin gjeld (med den følge at
ens økonomiske midler blir beslaglagt og fordelt mellom kreditorene)
EKSEMPEL
-
erklære, gå, slå konkurs
SITATER
-
[NN] blev slått konkurs(Morgenbladet 1932/577/2/4)
-
fabrikken gikk konkurs i november
-
han begjærte [i stillingen som kemner] til og med forretninger og bedrifter konkurs| jf. konkursbegjæring