Det Norske Akademis Ordbok

konklusiv

konklusiv 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkonklusivt
nøytrum
konklusivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´ŋklusiv], [ko´ŋklusiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk conclusive, fra latin conclusivus, avledet av concludere; se konkludere
BETYDNING OG BRUK
om kunnskap, studie e.l.
 som er så god og sikker at den kan brukes som bevis eller til å si noe med sikkerhet
SITATER
  • det fantes ingen konklusiv forskning som sa at ulykkene ville gå ned
     (Bergensavisen 09.06.2002/3)
  • hvor konklusiv bildediagnostikken kan regnes å være, vil selvsagt variere etter bildekvaliteten på den individuelle undersøkelsen
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 09.10.2008)