konkavitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konkaviteten, konkaviteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konkaviteten
ubestemt form flertall
konkaviteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋkavite:´t]
BETYDNING OG BRUK
det å være konkav
; innbuet parti av en overflate