Det Norske Akademis Ordbok

konjekturere

konjekturere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkonjekturerte, konjekturert, konjekturering
preteritum
konjekturerte
perfektum partisipp
konjekturert
verbalsubstantiv
konjekturering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånjekture:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av konjektur; jf. fransk conjecturer, engelsk conjecture
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 foreta konjekturer
; gjette
SITAT
  • de kløktige hjerner have været i bevægelse og conjektureret og gjettet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 23)