konjektur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konjekturen, konjekturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konjekturen
ubestemt form flertall
konjekturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånjektu:´r]
ETYMOLOGI
fra latin conjectura 'slutning; gjetning, formodning',
avledet av conjicere 'gjette'; jf. tysk Konjektur, fransk og engelsk conjecture
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
formodning
; gjetning
SITAT
-
tage sin tilflugt til konjekturer
2
filologi
(velbegrunnet) gjetning om den riktige lesemåten av et
forvansket eller uleselig sted i en tekst
SITAT
-
der finnes setninger [hos Proust] hvis mening bare kan fremlokkes gjennem konjekturer