koniotomi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koniotomien, koniotomier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koniotomien
ubestemt form flertall
koniotomier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koniotomi:´]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
medisin, kirurgi
operativt snitt inn i strupehodet mellom skjoldbrusken og ringbrusken (for raskt å skaffe åpning til luftveiene når
de er blokkert over stemmebåndene)