Det Norske Akademis Ordbok

kongssønn

kongssønn 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særlig om middelalderforhold
 sønn av en konge
SITATER
  • vi kongssønner slår ikke kvindfolk og sligt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 67)
  • [det norske folk var] ute av stand til å føde kongssønner og adelssønner i tilstrekkelig antall
     (Dag Solstad Roman 1987 166 1987)
  • hertugen av Kent [var] nummer fire av kongssønnene
     (Richard Herrmann Victoria 15 1987)
  • kongssønnen [viste] seg å være et barn på halvannet år
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • Inga fra Varteig bar jernbyrd i 1218 for å vise at Håkon Håkonsson var kongssønn
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 99 2021)
     | jf. bære jernbyrd