kongruent
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋgrue´nt]
ETYMOLOGI
via tysk kongruent, fransk congruent, fra latin congruens, presens partisipp
av congruere; se kongruere
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk, om to figurer
som har samme størrelse og form
; som stemmer overens slik at de faller sammen eller dekker
hverandre når de legges på hverandre
| jf. formlik
2
overensstemmende
; sammenfallende
SITATER
-
de to samfund er avbilleder av hinannen, kongruente med hinannen
-
[folke]gruppa er forholdsvis kongruent med det man tidligere pleide å kalle den «ariske» rasen(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)