Det Norske Akademis Ordbok

kongruens

kongruens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kongruensen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kongruensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋgrue´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Kongruenz, fra latin congruentia; se også kongruere
BETYDNING OG BRUK
matematikk
 det at to geometriske figurer er helt like
 | jf. formlikhet
SITATER
  • symetriske legemers kongruens
     (Archiv for Mathematik og Naturvidenskab 188/373)
  • jf.
     
    identitet hos Spinoza [betegner] ialmindelighed ikke absolut identitet, ikke kongruens, men kun relativ identitet, d.e. indholdets identitet i formens forskjellighed
     (John Mourly Vold Spinozas erkjendelsestheori 221 1888)
overensstemmelse
; sammenfall
SITATER
  • der skulde endda vært 6 prøver, da skulde vi opnaadd kongruens mellem spil og stykke
     (Olaf Bull Brev fra en dikters liv 1 238)
  • en medviten som var uten kongruens
     (Johan Borgen Lillelord 256 1955)
  • det grunnleggende dramatiske trekk ved denne typen verk er den manglende kongruens mellom helten og hans omverden
     (Helge Rønning Den umulige friheten 153 2006)
grammatikk
 det at to (eller flere) elementer (i setning eller frase) har felles bøyning i kraft av å inngå i en syntaktisk forbindelse
 | jf. kongruere