Det Norske Akademis Ordbok

kongruens

kongruens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kongruensen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kongruensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋgrue´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Kongruenz, fra latin congruentia; se også kongruere
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk
 det at to geometriske figurer er helt like
 | jf. formlikhet
SITATER
  • symetriske legemers kongruens
     (Archiv for Mathematik og Naturvidenskab 188/373)
  • jf.
     
    identitet hos Spinoza [betegner] ialmindelighed ikke absolut identitet, ikke kongruens, men kun relativ identitet, d.e. indholdets identitet i formens forskjellighed
     (John Mourly Vold Spinozas erkjendelsestheori 221 1888)
2 
overensstemmelse
; sammenfall
SITATER
  • der skulde endda vært 6 prøver, da skulde vi opnaadd kongruens mellem spil og stykke
     (Olaf Bull Brev fra en dikters liv 1 238)
  • en medviten som var uten kongruens
     (Johan Borgen Lillelord 256 1955)
  • det grunnleggende dramatiske trekk ved denne typen verk er den manglende kongruens mellom helten og hans omverden
     (Helge Rønning Den umulige friheten 153 2006)
3 
grammatikk
 det at to (eller flere) elementer (i setning eller frase) har felles bøyning i kraft av å inngå i en syntaktisk forbindelse
 | jf. kongruere