Det Norske Akademis Ordbok

kongerike

kongerike 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd rike
BETYDNING OG BRUK
1 
en konges rike
EKSEMPEL
  • prinsessens og halve kongeriket
SITATER
  • da kan der vel hende der blev et bryllup, og det saa det hørtes og spurgtes over syv kongeriger
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 157)
  • der skulde De købe et kongerige til mig, lovte De … det skulde hede kongeriget Appelsinia, sa’ De
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 65 1892)
  • om en saa leter med lys og løkt gjennem syv kongeriker, vil en neppe finne hennes like
     (Nationen 1934/288/3/7)
  • Harald Hårfagre regnes for den første kongen som klarte [å samle Norge til ett rike] og som ble grunnleggeren av kongeriket Norge
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • både Per og Pål og Espen Askeladd drømte om prinsessen og halve kongeriket
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
2 
stat med konge som statsoverhode
EKSEMPEL
  • kongeriket Norge
SITAT
  • man vet at Bhutan ble samlet til ett kongerike rundt 1630 under den tibetanske lamaen Ngawang Namgyal
     (Erika Fatland Høyt 304 2020)
3 
kongelig makt, myndighet
; kongedømme
SITAT
  • ve mig, jeg har forspildt dit kongerige
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 161 1872)
4 
overført
 krets, område hvor man føler seg som herre og hersker
SITATER
  • med alle dem, som var igår mit lille kongerige
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 122 1873)
  • moderens kongerige [ble] atter indskrænket til bagbygningen og svalgangen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 176 1882)
  • fem meter over og ti meter unna en grå og trafikkert gate i Oslo, hadde [hun] nå sitt ryddige og uforstyrrelige lille kongerike
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)