Det Norske Akademis Ordbok

kongemakt

kongemakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd makt
BETYDNING OG BRUK
1 
en konges myndighet, makt, maktstilling
SITATER
  • jarlen mener, at hint valg kun gav jer brugsret ikke ejendomsret til kongemagten
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 15 1872)
  • kongemakten har gitt ham [dvs. Lear] en selvfølgelig myndighet og intet tatt bort av hans levende menneskelighet
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 31–32 1939)
  • Olav Haraldsson … kjempet for kongemakten i Norge
     (Margit Harsson Stein 89 2000)
  • [kong] Sverre prøvde … å få kirken til å støtte hans rett til kronen. Selv om Sverre ikke lyktes med dette, viser det at kirken ble viktigere for å legitimere kongemakten
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 102 2021)
  • arvelig kongemakt langs den mannlige arverekken
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 143 2024)
2 
kongedømme som institusjon
 | jf. makt
SITATER
  • den gamle kongemakt var brutt
     (A-magasinet 22.09.1927/13)
  • kampene mellem Storting og kongemakt
     (Dagbladet 1934/23/2/5)
  • skolen i Norge ble til i skjæringspunktet mellom kirkemakt og kongemakt
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning 34 2005)
  • [middelaldersamfunnet i Norge] omfattet kongemakt, kirke, adel, bønder og de første byene
     (Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 142 2011)