Det Norske Akademis Ordbok

kongemaker

kongemaker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kongemakeren, kongemakere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kongemakeren
ubestemt form flertall
kongemakere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av konge og -maker, jf. engelsk kingmaker
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 person som ved sin innflytelse bidrar til å innsette og avsette konger
SITATER
  • jemtlændingen Georg Adlersparre, kongemakeren
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie III 34 1932)
     | Fredrik Paasche
  • [utenriksminister Lars von Engeström] er den som i ettertid må sees på som den kanskje mest avgjørende «kongemaker» i dette politiske taktikkeri [omkring valget av Jean Baptiste Bernadotte som svensk-norsk tronfølger]
     (Erik Bjørnskau Carl XIV Johan 321 1999)
  • den andre kongemakeren, Fridtjof Nansen, holdt seg … litt i bakgrunnen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • selv kongemaker Nansen var lettere rystet over folkets reaksjon på avstemningsresultatet [etter at man hadde valgt monarki og prins Carl som ny konge ved folkeavstemning]
     (Tore Rem Olav V. Den fremmede 40 2020)
2 
overført
 person, parti som ved sin innflytelse bidrar til å innsette noen i maktposisjon
SITATER
  • den gamle regel at kongemakeren gjerne ender i unåde [skulle] holde stikk her også [i forholdet mellom forfatteren Thomas Wolfe og forleggeren Maxwell Evarts Perkins]
     (Harald Grieg En forleggers erindringer I 307 1958)
  • i en rekke kommuner kan MDG bli kongemaker og vil de neste dagene bestemme om det er de røde eller blå som vil få styre de neste årene
     (Klassekampen 15.09.2015/8)