Det Norske Akademis Ordbok

konfusjon

konfusjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konfusjonen, konfusjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfusjonen
ubestemt form flertall
konfusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfuʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin confusio (genitiv confusionis) 'sammensmeltning; forvirring', verbalsubstantiv til confundere 'helle, smelte sammen; sammenblande'; jf. prefikset kon- og fusjon; jf. engelsk confusion, fransk confusion
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 forvirring
; virvar
; uorden
; forvirret, uordnet tilstand
SITAT
  • [musikken jeg hørte,] udviklede min ånd og min musikalske dømmekraft …, men … bragte samtidig konfusion i forholdet mellem hvad jeg vilde og hvad jeg kunde
     (Edvard Grieg Artikler og taler 26)
1.1 
medisin
 forvirring, uklarhet i tankegang
; forstyrret virkelighetsoppfatning og tankegang
EKSEMPEL
  • akutt konfusjon
2 
jus
 det at en skyldner i et rettsforhold ved arv, kjøp eller gave blir innehaver av fordringen (slik at debitor og kreditor blir en og samme person)