Det Norske Akademis Ordbok

konfunder

konfunder 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; konfunderen, konfundere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfunderen
ubestemt form flertall
konfundere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfu´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk confounder, avledet av confound; se konfundere
BETYDNING OG BRUK
fagspråk, særlig medisin
 bakenforliggende, konfunderende faktor, som kan påvirke et utfall i en vitenskapelig undersøkelse (som en feilkilde)
SITATER
  • mangel på kontroll av andre risikofaktorer (konfundere)
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 1996/2589)
  • sammenhengen stod seg også etter justering for konfundere som røyking og overvekt
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 2005/2331)
  • jf.
     
    studien er blind for enhver «konfunder»-effekt
     (Dagens Næringsliv 29.01.2021/37)