Det Norske Akademis Ordbok

konfundere

konfundere 
verb
BØYNINGkonfunderte, konfundert, konfundering
UTTALE[kånfunde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin confundere 'forvirre', jf. tysk konfundieren, fransk confondre, engelsk confound
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 bringe i forvirring
; gjøre forvirret
EKSEMPEL
  • konfundere begrepene
SITATER
  • barnet kunde jo især i brøkregning konfundere additio med subtraktio, divisio med multiplikatio
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 141)
  • professor Hansens tale har konfunderet mig
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 414)
  • han blev i øieblikket en smule konfunderet
     (Lys og Skygge 1908/nr. 1/13 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
  • Lesbet [kom] og konfunderte mig med sine spørsmål
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 24 1923)
2 
fagspråk, især i adjektivisk presens partisipp eller som verbalsubstantiv; om (virkning av) faktor, variabel i vitenskapelig undersøkelse
 tilsløre (årsakene til funn) ved å utgjøre noe bakenforliggende som forskeren ikke har tatt hensyn til
SITATER
  • dessverre har en retrospektiv studie ingen kontroll på utenforliggende faktorer som påvirker resultatene av studien (konfunderende faktorer)
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001/2862)
  • justere for mulige konfunderende effekter av mors alder, avstand mellom fødslene, tidsperiode og mors utdanningsnivå
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003/3548)
  • røyking, eller en av de andre faktorene jeg har nevnt over, kan konfundere sammenhengen mellom fysisk aktivitet og demensrisiko
     (Geir Selbæk Demens 133 2023)