konfundere
verb
BØYNINGkonfunderte, konfundert, konfundering 
preteritum
konfunderte
perfektum partisipp
konfundert
verbalsubstantiv
konfundering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfunde:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin confundere 'forvirre', jf. tysk konfundieren, fransk confondre, engelsk confound
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
bringe i forvirring
; gjøre forvirret
EKSEMPEL
-
konfundere begrepene
SITATER
-
barnet kunde jo især i brøkregning konfundere additio med subtraktio, divisio med multiplikatio(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 141)
-
professor Hansens tale har konfunderet mig
-
han blev i øieblikket en smule konfunderet(Lys og Skygge 1908/nr. 1/13 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
-
Lesbet [kom] og konfunderte mig med sine spørsmål
2
fagspråk, især i adjektivisk presens
partisipp eller som verbalsubstantiv; om (virkning av) faktor, variabel
i vitenskapelig undersøkelse
tilsløre (årsakene til funn) ved å utgjøre noe bakenforliggende
som forskeren ikke har tatt hensyn til
SITATER
-
dessverre har en retrospektiv studie ingen kontroll på utenforliggende faktorer som påvirker resultatene av studien (konfunderende faktorer)(Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001/2862)
-
justere for mulige konfunderende effekter av mors alder, avstand mellom fødslene, tidsperiode og mors utdanningsnivå(Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003/3548)
-
røyking, eller en av de andre faktorene jeg har nevnt over, kan konfundere sammenhengen mellom fysisk aktivitet og demensrisiko(Geir Selbæk Demens 133 2023)