konformere
verb
MODERAT BOKMÅLkonformerte, konformert, konformering 
preteritum
konformerte
perfektum partisipp
konformert
verbalsubstantiv
konformering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfårme:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
gjøre konform
; ensrette
UTTRYKK
konformere til
sjelden
tilpasse seg (noe etablert, konvensjonelt)
-
de velger å konformere til et sprog med høyere sosial prestisje(Farmand 1972/26/5/1)