konformasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konformasjonen, konformasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konformasjonen
ubestemt form flertall
konformasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfårmaʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til konformere
BETYDNING OG BRUK
kjemi
tredimensjonal form på et (makro)molekyl