Det Norske Akademis Ordbok

konfiskasjon

konfiskasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konfiskasjonen, konfiskasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfiskasjonen
ubestemt form flertall
konfiskasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfiskaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin confiscatio (genitiv confiscationis); jf. konfiskere
BETYDNING OG BRUK
konfiskering
; det å konfiskere(s), beslaglegge(s)
 | jf. konfiskatorisk
SITATER
  • konfiskasjon av last og arrestasjon av mannskap uten lovlig grunn
     (Aftenposten 1931/221/2/2)
  • en progressiv skatt som bar preg av straff og konfiskasjon
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 120 1957)
  • lovbestemmelsene om konfiskasjon av selvmorderens eiendom
     (Arild Nyquist Løp, Johan – vent! 251 1986)