Det Norske Akademis Ordbok

konfiskere

konfiskere 
verb
BØYNINGkonfiskerte, konfiskert, konfiskering
UTTALE[kånfiske:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk konfiszieren, fransk confisquer, engelsk confiscate; fra latin confiscare 'inndra til keiserens kasse', til fiscus 'keiserens kasse'
BETYDNING OG BRUK
1 
ekspropriere
SITATER
  • slottet har i et par hundre år tilhørt adelsfamilien Collorado Mansfeld, og den siste av slekten var kollaboratør, så etter frigjøringen konfiskerte regjeringen slottet
     (Verdens Gang 04.06.1946/7)
  • etter reformasjonen økte statens inntekter betydelig fordi mye av kirkegodset ble konfiskert
     (Margit Harsson Stein 106 2000)
  • i 1998 ble eiendommen konfiskert av italienske myndigheter
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
2 
beslaglegge (ulovlig produkt, gjenstand e.l.)
SITATER
  • [han] «konfiskerer» et eksemplar av Baudelaires Fleurs du Mal … fordi den talte om perversitet og nøkenhet
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 12 1923)
  • kokainbrevene blev konfiskert
     (Peter Bendow Med egen inngang 63 1933)
  • plassen hvor radioen hadde stått før den var blitt konfiskert
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 182 1957)
  • Umberto Gattas pornografiske krimsatire Zig Zag … som etter utgivelsen ble konfiskert
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • hun ble mektig provosert av at læreren konfiskerte sjokoladen hennes
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 30.04.2010)