konfident
substantiv
UTTALE[kånfide´nt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
person som betror seg
EKSEMPEL
-
konfident og sjelesørger
2
især i skuespill
den underordnede som helten (heltinnen) betror seg til
; fortrolig venn
SITAT
-
den opprinnelige helten [blir selv] konfident for sin tidligere konfident(Edda nr.84 34)