konfident
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konfidenten, konfidenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfidenten
ubestemt form flertall
konfidenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfide´nt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
person som betror seg
EKSEMPEL
-
konfident og sjelesørger
2
især i skuespill
den underordnede som helten (heltinnen) betror seg til
; fortrolig venn
SITAT
-
den opprinnelige helten [blir selv] konfident for sin tidligere konfident(Edda nr.84 34)