konfidens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konfidensen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konfidensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfide´ns]
ETYMOLOGI
via engelsk confidence, etter latin confidentia
BETYDNING OG BRUK
statistisk pålitelighet
; tillit
; fortrolighet
| jf. konfidensiell
SITAT
-
han kalte [sikkerhetssystemet rundt sine disposisjoner] alltid med et engelsk uttrykk: Å få kånfidens