konfidens
substantiv
UTTALE[kånfide´ns]
ETYMOLOGI
via engelsk confidence, etter latin confidentia
BETYDNING OG BRUK
statistisk pålitelighet
; tillit
; fortrolighet
| jf. konfidensiell
SITAT
-
han kalte [sikkerhetssystemet rundt sine disposisjoner] alltid med et engelsk uttrykk: Å få kånfidens