Det Norske Akademis Ordbok

konferanse

konferanse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konferansen, konferanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konferansen
ubestemt form flertall
konferanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfəra´ŋsə], [konfəra´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk conférence, av middelalderlatin conferentia, til conferre 'bringe sammen'
BETYDNING OG BRUK
større arrangement med foredrag og diskusjoner, hvor deltagerne utveksler kunnskap om, erfaringer med og synspunkter på bestemte (faglige) emner
EKSEMPLER
  • en internasjonal konferanse
  • arrangere konferanse
  • det var over 300 deltagere på konferansen
SITAT
  • i en pause var det en som henvendte seg til meg på følgende måte: – De skulle heller deltatt på en filosofisk konferanse, ikke her
     (Odd Klippenvåg Et virkelig liv 93 1991)
møte for å drøfte eller informere om en (viktig) sak
; (politisk) forhandling
; rådslagning
SITATER
det å konferere, sammenholde (skriftstykker, dokumenter)