Det Norske Akademis Ordbok

konferanse

konferanse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konferansen, konferanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konferansen
ubestemt form flertall
konferanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfəra´ŋsə], [konfəra´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk conférence, av middelalderlatin conferentia, til conferre 'bringe sammen'
BETYDNING OG BRUK
1 
større arrangement med foredrag og diskusjoner, hvor deltagerne utveksler kunnskap om, erfaringer med og synspunkter på bestemte (faglige) emner
EKSEMPLER
  • en internasjonal konferanse
  • arrangere konferanse
  • det var over 300 deltagere på konferansen
SITAT
  • i en pause var det en som henvendte seg til meg på følgende måte: – De skulle heller deltatt på en filosofisk konferanse, ikke her
     (Odd Klippenvåg Et virkelig liv 93 1991)
2 
møte for å drøfte eller informere om en (viktig) sak
; (politisk) forhandling
; rådslagning
 | jf. pressekonferanse, regjeringskonferanse
SITATER
  • [de holdt] raadslagning og konference
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 73 1892)
  • embedsmæssige konferancer
     (Bernt Lie Mot Overmagt 164 1907)
  • [han] gik glip av denne anledning til en konferanse
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind 96 1926)
  • mens vi ventet på dommen, hadde jeg stadige konferanser med advokat Shimron
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
3 
det å konferere, sammenholde (skriftstykker, dokumenter)