Det Norske Akademis Ordbok

konferere

konferere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkonfererte, konferert, konferering
preteritum
konfererte
perfektum partisipp
konferert
verbalsubstantiv
konferering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfəre:´rə], [konfəre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk konferieren, fra fransk conférer, av latin conferre 'bringe sammen'
BETYDNING OG BRUK
drøfte, diskutere (en sak)
; forhandle (om noe)
; rådføre seg
EKSEMPEL
  • tiltalte konfererte med sin forsvarer
SITATER
  • [direksjonen] havde gjort dette uden at konferere med ham
     (Alexander L. Kielland Fortuna 154 1884)
  • De er vel ikke kommet hit over bare for at konferere om klokken?
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 237 1919)
  • ofte måtte han konferere med en offiser før han torde å svare på spørsmål fra … gjestene
     (Morten Jentoft De som dro østover 228 2001)
  • beslutningen var blitt fattet etter at statsministeren og Lie hadde konferert med kronprinsen
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 56 2021)
sammenholde, sammenligne (tekst e.l.)
EKSEMPEL
  • konferere avskriften med originalen
SITAT
  • [han] konfererte … ikke med tegningen en eneste gang [mens han bygde]
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 296 2016)
2.1 
i imperativ
 
konferer
 | i skrift ofte forkortet kfr.
EKSEMPEL
  • konferer pkt. 4 i reglementet