Det Norske Akademis Ordbok

koneplager

koneplager 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koneplageren, koneplagere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koneplageren
ubestemt form flertall
koneplagere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av plage med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som mishandler og plager sin kone
SITATER
  • en koneplager fra Oslo stod for byretten idag
     (Dagbladet 1931/4/1/5)
  • det fremgår av brevet at denne Anders Smed har været en usedvanlig brutal fyr, nærmest en koneplager
     (A-magasinet 23.09.1933/12)
  • hvis vold avlet vold, hvorfor var ikke alle koneplagerne døde forlengst?
     (Gerd Brantenberg Favntak 13 1983)