Det Norske Akademis Ordbok

konduktor

konduktor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konduktoren, konduktorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konduktoren
ubestemt form flertall
konduktorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndu´ktor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin conductor 'leder'; jf. konduktør; jf. suffikset -or
BETYDNING OG BRUK
1 
elektro, fysikk
 elektrisk leder
1.1 
fysikk
 varmeleder
2 
medisin
 person som kan overføre arvelig sykdom til avkom uten selv å være angrepet