konduktør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konduktøren, konduktører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konduktøren
ubestemt form flertall
konduktører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[konduktø:´r], [kånduktø:´r]
ETYMOLOGI
fra tysk Kondukteur, fransk conducteur 'leder'; til latin conducere 'føre sammen; lede'
BETYDNING OG BRUK
2
jernbanefunksjonær som har ansvaret for passasjerenes
velvære og sikkerhet under togreise
; ombordansvarlig i tog
SITATER
-
vogn, passagerer, konduktør
-
jeg lå og ventet på konduktørens skarpe fløyte og skramlingen av dørene som gikk igjen
2.1
nå sjelden
billettør (på trikk og buss)
EKSEMPEL
-
vognfører og konduktør
SITAT
-
konduktøren ringte med klokka, og så gikk trikken(Thorbjørn Egner Folk og røvere i Kardemomme by (1975) 95)