Det Norske Akademis Ordbok

konduktør

konduktør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konduktøren, konduktører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konduktøren
ubestemt form flertall
konduktører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[konduktø:´r], [kånduktø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kondukteur, fransk conducteur 'leder'; til latin conducere 'føre sammen; lede'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 leder av byggeprosjekt, under overledelse av arkitekten
; byggeleder
 | jf. stadskonduktør
2 
jernbanefunksjonær som har ansvaret for passasjerenes velvære og sikkerhet under togreise
; ombordansvarlig i tog
SITATER
  • vogn, passagerer, konduktør
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 515)
  • jeg lå og ventet på konduktørens skarpe fløyte og skramlingen av dørene som gikk igjen
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • det var så gøy på toget mitt. Der var jeg konduktør. Jeg sto med lua fint på snei, som konduktører gjør
     (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 28 2015)
     | i «Konduktørens vise»
2.1 
nå sjelden
 billettør (på trikk og buss)
EKSEMPEL
  • vognfører og konduktør
SITAT
  • konduktøren ringte med klokka, og så gikk trikken
     (Thorbjørn Egner Folk og røvere i Kardemomme by (1975) 95)