kondrul
substantiv
BØYNINGen; kondrulen, kondruler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kondrulen
ubestemt form flertall
kondruler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndru:´l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
geologi
rundt korn av et silikatmineral, oftest olivin og/eller
pyroksen, som finnes i kondritter