kondritt
substantiv
BØYNINGen; kondritten, kondritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kondritten
ubestemt form flertall
kondritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndri´t:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
astronomi, geologi
steinmeteoritt som inneholder kuleformede aggregater (kondruler)
i en finkrystallinsk grunnmasse av pyroksen, olivin og nikkeljern